Bysantinsk medaljong

i gull og emalje

Originalen

Den bysantinske medaljongen i gull og emalje har vært godt  bevart i  Oldsaksamlingens magasiner i museum i mange år, den ble ble funnet i Gamlebyen i Oslo 1877 da jernbanen ble bygget. Nå er den hentet fram i forbindelse med 100-års jubileet for Kulturhistorisk museum i 2004 og vises i jubileumsutstillingen som en av hoved­attraksjonene.

Medaljongen i tynt gullblikk er laget i såkalt cloisonné-teknikk hvor små celler i mønsteret fylles med emalje. Mønsteret danner et likearmet kors i dypgrønn, gjennomskinnelig emalje omgitt av gråhvite celler. Denne stilen er typisk for bysantinske emaljearbeider fra midten av 800-tallet fram til omkring år 1000. Det er derfor sannsynlig at medaljongen er fra denne tiden og kommer fra bysants­området.

Originalen har ingen spor etter festeanordninger på baksiden og må ha hatt en form for innramming. En kan ikke si med sikkerhet hva den ble brukt til, men den kan ha vært en amulett eller vært innfelt i et større arbeid, for eksempel på et skrin. Den kan også ha vært en dekorasjon på en fingerring. Lignende ringer er funnet i Sverige og Danmark.

En kan undre seg over hvordan medaljongen havnet på Sørenga i Gamlebyen, men det bekrefter de nære for­bindelsene mellom de nordiske landene og det østromerske keiser­dømmet i Bysants (eller Miklagard som vikingene kalte byen) i tidlig middelalder.

Gjenskapt som smykker

Medaljongen er gjenskapt som smykker i forgylt sølv (925S) med emalje. Originalen har godt synlige feil og uregelmessigheter i mønsteret, disse er gjenskapt i etter­ligningen slik at den ser ut som originalen. Diameter 18 mm.

Medaljongen lages som anheng og som dekorasjon på fingerring. ørepynt og på mansjettknapper.

Originalen, elegant
men noe medtatt

Gjenskapt, fortsatt
elegant men ikke
lenger "sliten"