|
"Livia fra Roma" 150 e.Kr.
Historien bak
Den opprinnelige dukken tilhørte en ung kvinne som het Creperaia
Trypicaena og som levde i Roma i det andre århundre. Hun var
forlovet og skulle i en alder av 20 år gifte seg, men døde like
før bryllupet. Hun ble begravet nær elven Tiber i en
marmorsarkofag som ble funnet og åpnet i 1889 i forbindelse med
bygging av ny justisbygning.
I
sarkofagen ble det sammen med kvinnen funnet en dukke i
elfenben, sannsynligvis med en symbolsk funksjon. På den tiden
var det tradisjon at bruden før bryllupet ofret sin dukke fra
barndommen til kjærlighetsgudinnen Venus. Ofringen markerte
overgangen til et liv som hustru og en slutt på jomfrudommen.
Stakkars Creperaia Trypicaena fikk ikke oppleve Venus-ofringen
men fikk istedet med seg dukken i graven.
I
dag oppbevares dukken i Musei Capitolini i Roma men er ikke
utstilt. Den er av uvanlig kunstnerisk og håndverksmessig
kvalitet og var sannsynligvis utstyrt med klær som gjennom
århundrene er gått i oppløsning. Hårfrisyren hennes er i samsvar
med moten i Roma på 100-tallet.
Den gjenskapte dukken
Vår rekonstruerte dukke har fått navnet Livia, et vanlig navn i
keisertidens Roma. Hun er kledt i en enkel tunika av lin,
passende for bruk i huset. I tillegg er hun utstyrt med en
”stola”, en lang bomullskjole for bruk utenfor hjemmet. For
kjølige dager har hun en ”palla” i ull, et rektangulært sjal
over skuldrene. Hun har også fått med seg enkelte smykker,
halskjede og armbånd. Huden hennes er ganske hvit, kvinner i
hennes sosiale skikt unngikk helst sollys.
Tillatelse
til å gjenskape dukken Creperaia Trypicaena er gitt av Musei
Capitolini i Roma.
Historisk museum i Oslo har gitt råd om
klesdrakten. |